søppel

Alle de metrene vi bruker med toalettpapir kan sammenlignes med
alle de arkene vi bruker til å skrive på; en fabulerende regning,
en rull med toalettpapir er på ca tjuefem meter
(ihvertfall de jeg har ved siden av mitt toalett) hvorav hvert ark
toalettpapir tilsvarer en kvart a4 side, altså kan man si at fire ark
toalettpapir tilsvarer to boksider. Forholdet mellom det opphøyde,
kunst og søppel; hvis man tillot seg å tenke at alt som ender opp
på papiret er kunst,poesi, hvorfor kan da ikke dritt være det også?
Og hvis denne kunsten ble samlet opp, ville vi hatt et kolossalt
bibliotek av både den skrevne kunst og kunst i form av avføring,
snørr, tårer, fett fra komfyroverflaten, matrester,avfall.
For hva er det som gjør en ting skjønt? Våre forestillinger om det?

For å følge analogien videre ; i 2007 deltok Napolis
befolkning i et stort kunstprosjekt bestående av 15 tonn søppel
som fylte opp gatene, noe som fortsatt pågår så vidt jeg er bekjent.
Selvfølgelig anses ikke dette som kunst av Napolis befolkning,
siden de uttaler at de “drukner i søppel”.Rottene og parasittene
storkoser seg, og jeg tenker at dette er et skjønt forfall, et utrolig bilde;
hvis det skulle komme noen på besøk fra et annet nabolag enn Melkeveien,
ville de blitt møtt av en planet fylt opp med søppel, men ingen mennesker,
siden menneskene hadde druknet i sin egen “kunst”, med kun rester av oss,
og livsformer som livnærer seg på søppel som ettermæle.

Blant mine mer morsomme ideer var ideen om å, når menneskets evne
til å produsere avfall overgikk evnen til å kvitte seg med det, sende
avfallet i skytteltrafikk ut i verdensrommet,og dumpe det i asteroidebeltet
mellom Mars og Jupiter, og etterhvert ville dette beltet bestå
av femti prosent stein og femti prosent søppel i forskjellige former,
en av de første, og kanskje eneste, utenomjordiske minnesmerker
mennesket klarte å etterlate seg.