en form for ubehag

Du starter
å grave i deg selv
korte, raske krafs
spatak
avdekker lag
etter lag.
Når du treffer ingenting,
er du nedgravd.
*
Våkne opp,
noen
har skrudd deg på.
Du skjermer for
det sterke lyset
og spytter ut
resten av fostervannet.
*
Ingen gjenlevende
etter det siste slaget.
En krig vunnet av
ingen, for
ingen.
Ingen flagg heist,
kun en line
som pisker
forstummede pulsrytmer.
*
Å skrike lungene
tomme for luft,
tørre
mot der
hvor ingen venter
på deg.
*
bare dette; å gni hendene sammen, fort, [...]

Les hele posten »