Vi levde i troen, broren min og jeg, om at vi kom til å seile elegant
unna nedskjæringer og NAV-helvete. Det er jo viktig å tenke positivt
tross alt. Men en mail på søndag fikk oss til å tenke i andre baner.
T fikk fyken, og vi er basically fucked hvis ikke noe nytt dukker opp.
Derfor er det fint når gode kamerater som er butikksjefer tilbyr jobb
i Stavanger. Nettopp i Stavanger.
Men fra å tenke i ganske dystre baner, ser jeg heller åpninger her.
I mean, vestlandet. Jeg har alltid villet bo der, og det er såpass
mye som taler for dette at det ville være tåpelig å ikke prøve.
