tittel

La oss se det bildet
som ingen eier.

Om tiden var en frukt,
ville vi sugd ut
den siste rest av sødme
og bitterhet
uten å nå bunnen.

De fråtser i gudenes haller, og vi ligger under bordet, klare for et takras av antydninger.
Vi spiser smulene.

Fra der du står, kan du se større avstander, lese topografien
og favne mer av dagen. Vi svever over horisonten.
Snart dukker det vel opp større vegger vi kan kaste oss mot.

Om bare dette bildet var like renset som ditt, og sjøgresset
som råtner i fjæra ikke ga en så hard smak av noe ufullendt.