Glacial

kulde,varme

november 7, 2010

Oktober,november ; kulden kommer og man blir hardere i rykk og napp,
frosten kommer som krystaller i gresset. Man klipper seg, nesten
helt kort, ser at noe mykere forsvinner. Hver vinter, han trenger dette:
Å kunne sette hardt mot noe hardt. Lyden av is og kulde. Sommeren
er tung dormende og tung. Han kler på seg noe for å kle av seg noe annet,
denne varmen som sitter igjen, for der lyset varmet på huden er det
en flekk av sommer, den kryper under huden oppover mot hjertet
avleirer seg som en sommer, i avleiringer av tidligere somre, voksen fra
lyset som nå varmer innenfra som en glo, gløder i tidlige netter.
Den andre. Hun. Som verner om lyset om natten, som fortsetter å holde
det myke i ham, den gode varmen innenfra. Han sammenlignet henne
med et fjellvann, noe av det nærmeste man kunne komme en
ekstatisk skjønnhet, lar ansiktet falle mot huden og grunnvannet,
lar alt briste og skimre.

gjennom hinner og tinder

november 5, 2010

Som å vente på at det store skal skje, en sang om natten,
man vet ikke hvor den kommer fra, klangen av stillhet,
dyr og entiteter står som trærne i lydvart gehør,
kjenner vibrasjonen av sitt eget værende mot et større orkester
av landmasser, hav som skyller bølger innover i oss,
vi svømmer i hav av oss selv, og saltet vi gnir i hverandres sår
er også det som utvider oss til å romme mer, favne større
avstander, illusjonen om en avstand opprettholdes for
spenning. Noen klarer aldri helt å fatte at de er menneske.

this is right.

juni 22, 2010

Dette er, i sommernatten, en følelse av noe riktig. Hvordan man ser verden rundt
seg forfalle, oppstå, beveges. Dette berører, men berøres ikke igjen, strømninger
over eller under det tragiske. Vinger som gror i takt med loddene og det som drar
oss ned, det vi avskyr og ikke har ord for som kan romme følelsen. Livet befinner
seg i og utenfor ordene, i smerten og ekstasen.

Å forføre med en bevegelse, rytmen av hender mot hud eller flyten av en dans.
Bevegelsen i seg selv, repetisjoner av skritt mot en evighet. En syklus av glimt
og evigheter. Hvor befinner vi oss i hver bevegelse og hver evighet?

handling og farge.

juni 7, 2010

Det må finnes en slags gnist, viljen til å produsere, beveges,
bevege andre, en flamme som brenner mellom tanke og
handling, noen ganger og oftere enn før stopper det der,
tanken om å handle forsvinner, kommer igjen, bobler opp
og sprekker i intet, i gjentakelser av samme tanke.

Fargene i lydene, en lyd av blått og grønt, lysskjær,
lys skjærer umerkelig gjennom materien, farger materien
i sitt eget bilde, fra sin egen tanke. Hører andre tenke
på farger og spre dem utover, fra hjertet og ut i bena,
farger danser tanker og lyd.